Wall Street varsler inflasjonsfare. Fra obligasjonsmarkedet til lederkontorene øker signalene om at de amerikansk-israelske angrepene på Iran kan blåse nytt liv i prispresset som Federal Reserve har brukt år på å holde i sjakk – med betydelige konsekvenser for rentenivå, risikofylte aktiva og kryptomarkedet.
Spørsmålet nå er om oljeprissjokket fra Iran blir det som velter den rentenedsettingen Wall Street har tatt for gitt.
Obligasjonsmarkedet beveger seg først
Obligasjonsmarkedet reagerte umiddelbart på trusselen. Tiårsrenten økte med 10 basispunkter til 4,03 % på mandag – det største hoppet på én dag siden oktober – samtidig som oljeprisen steg over 6 % etter at nesten alt tankskip-transport gjennom Hormuzstredet stoppet opp.
Forventningene om rentekutt falt tilsvarende. Tradere priser nå inn det første Fed-kuttet tidligst i september, og oddsen for et tredje kutt i 2026 er nærmest borte. For bare noen uker siden var markedet langt mer optimistisk til en periode med rentenedsettelser.
Beskjeden fra obligasjonene er tydelig: inflasjonsrisikoen er tilbake, og Fed kan få hendene bundet.
Yellen og Dimon varsler fare
To av de mest innflytelsesrike stemmene i amerikansk finans styrket dette budskapet på mandag.
Tidligere finansminister Janet Yellen advarte om at konflikten med Iran gjør at Fed blir «enda mer avventende», noe som gjør sentralbanken enda mindre villig til å kutte renten. Under S&P Globals TPM26 shipping-konferanse påpekte Yellen at inflasjonen allerede ligger på omtrent 3 % – ett helt prosentpoeng over Fed sitt mål – med Trump-tollene som står for omtrent et halvt prosentpoeng av dette.
Den dypere bekymringen hennes var psykologisk. Fed må, sa hun, frykte at aktørene i markedet kan tenke: «Ja, de fikk det ned til 3 %, men de er ikke seriøse om å få det til 2 %.» Om den oppfatningen fester seg, risikerer sentralbanken at det blir fastlåste, permanent høyere inflasjonsforventninger – skrekk-scenariet for sentralbankene.
JPMorgan-sjef Jamie Dimon var inne på det samme, og advarte om at inflasjonen kan bli en «illeluktende gjest» for den amerikanske økonomien. Han anerkjente at en kortvarig konflikt kun gir en begrenset inflasjonseffekt, men advarte om at en langvarig kampanje vil endre bildet fullstendig.
Hva inflasjon betyr for markedene
Om inflasjonen viser seg mer seiglivet enn ventet, vil ringvirkningene merkes i alle aktiva-klasser.
For aksjer betyr høyere renter over lengre tid lavere verdsetting, særlig for vekst- og teknologiselskaper som er sensitive for rentenivå. Mandagens handel viste en forsmak: S&P 500 falt mer enn 1 % intradag før den hentet seg inn mot null, mens defensive sektorer som energi og forsvar presterte best, og flyselskaper falt kraftig.
For krypto er bildet mer sammensatt. Bitcoin steg 5,7 % til $ 69 424 på mandag, selv mens obligasjoner falt i verdi – noe enkelte tolket som at pengene strømmer mot harde aktiva når usikkerhet og inflasjonsfrykt preger geopolitikken. Gullprisen over $ 5 300 forsterket dette narrativet.
En lengre periode med høye renter vil derimot utfordre det bullish caset for krypto. Nedgangsmarkedet i 2022 viste hvor kraftig digitale aktiva kan bli ompriset når likviditeten tørker inn og Fed blir mer restriktiv. Hvis rentekutthåpet smuldrer bort, kan risikoviljen i krypto møte motvind fremover.
Ikke alle er bearish
Det er imidlertid langt fra konsensus på Wall Street om dette dommedagsscenariet.
Morgan Stanley-strateger ledet av Mike Wilson mener Midtøsten-konflikten trolig ikke vil ødelegge det bullish synet på amerikanske aksjer, så lenge oljeprisen ikke gjør et kraftig hopp og blir værende høyt. JPMorgans aksjestrateger ser på opptrappingen som en potensiell kjøpsmulighet, da de mener fundamentale forhold fortsatt er positive.
Den erfarne strategen Louis Navellier gikk enda lenger og spår at det militære angrepet til slutt vil «fjerne stor usikkerhet» og utløse en lettelsesoppgang så snart pro-vestlig ledelse kommer til makten i Iran og oljeeksporten gjenopptas, slik han skriver i InvestorPlace.
The Atlantic Council uttrykte samme balanserte syn, og påpekte at verdens energiinfrastruktur fortsatt er intakt, at forsyningssituasjonen før konflikten var god, og at det reelle usikkerhetsmomentet er hvor lenge situasjonen varer – ikke angrepene i seg selv.
Spørsmålet om varighet
Til syvende og sist samles alle prognoser om én avgjørende faktor: hvor lenge Hormuzstredet forblir stengt i praksis.
En løsning innen få dager vil trolig begrense inflasjonseffekten til et kortvarig, om enn smertefullt, energisjokk. Men hvis forstyrrelsen varer i uker, risikerer man at dette sammenfaller med overgang til sommersesongen for bensin, underliggende seig inflasjon og toll-drevne prisøkninger, og at Fed blir nødt til å holde et stramt grep langt inn i 2026.
For krypto-investorer gjør dette geopolitisk kalender like viktig som enhver on-chain-måling. Bitcoin stiger kanskje nå på grunn av etterspørsel fra trygge havner, men hvis Yellen og Dimon har rett i inflasjonsbanen, kan veien videre bli betydelig hardere før den blir lettere.
