Tidligere i år søkte Gold Car Rent, et firma innen bedriftsbilutleie i Dubai, vekstkapital for å utvide bilparken og møte økende etterspørsel fra langsiktige bedriftskunder.
I stedet for å vende seg til tradisjonell bankfinansiering, hentet selskapet kapital via 8lends, en Web3-basert crowdlending-plattform som kobler globale investorer til bedriftslån i den virkelige økonomien.
Finansieringen var sikret med pant, nærmere bestemt en flåte av Mercedes-Benz Vito-varebiler eid av Gold Car Rent, som ble vurdert og brukt som sikkerhet for lånet.
Lånekapitalen ble utbetalt i trinn, og hver del ble kun frigjort etter at nødvendige dokumenter og fakturaer var verifisert. Tilbakebetaling skjer med driftsinntekter fra langsiktige B2B-leieavtaler.
Med denne strukturen kan investorer se at avkastningen er knyttet til forretningsresultat og ikke en kompleks avkastningsmodell. For selskapet ga ordningen tilgang til global kapital uten å senke kravene til kredittvurdering.
Gold Car Rent sin historie viser hva som stille endrer seg i DeFi-yield-markedet gjennom peer-to-peer (P2P) utlånsmekanismer. For å lære mer om dette, snakket BeInCrypto nylig med Aleksander Lang, CFO & medgründer av Maclear — selskapet bak 8lends.
Vi undersøkte hvorfor investorer i økende grad vender seg mot crowdlending med stabil inntekt, hvordan plattformer som 8lends tilpasser institusjonelle kredittpraksiser til Web3-infrastruktur og om denne modellen kan bli en bærekraftig kilde til passiv inntekt for kryptoinvestorer.
To modeller, to risikoprofiler
Peer-to-peer utlån eller crowdlending eksisterte lenge før krypto og DeFi. Markedsbaserte utlånsplattformer brukte flere år på å koble investorer til små bedrifter som tradisjonelle banker ville unngå. Argumentet var enkelt: tjen faste avkastninger ved å finansiere reell økonomisk aktivitet.
Men modellen har også noen ulemper. Siden mange P2P-plattformer tillater lånere som faller utenfor konvensjonelle bankkriterier, kan misligholdsrisikoen være høyere enn ved tradisjonell utlån. Kredittap avhenger i stor grad av plattformens kredittvurdering, lånestruktur og innkrevingsprosess, samt den underliggende forretningsdriften til låntakerne.
Samtidig er mange tradisjonelle P2P-plattformer begrenset av juridiske grenser, noe som hemmer både tilgang for investorer og muligheten for kryssgrense-diversifisering, og knytter risikostyring og håndhevelse til lokale juridiske rammer.
Desentralisert finans (DeFi) nærmet seg det samme problemet fra en annen vinkel. DeFi utlånsprotokoller lar brukere låne og låne ut kryptoaktiva via smartkontrakter, ofte med overpantsettelse og automatiske likvideringer for å håndtere misligholdsrisiko.
Ved å fjerne mellomledd og geografiske begrensninger utvidet DeFi i stor skala tilgangen til utlånsmarkedene og introduserte nye former for kapitalutnyttelse.
I vekstfasen sin visket deler av DeFi-yield-økosystemet ut grensen mellom utlånsinntekter og insentivbasert avkastning. Enkelte protokoller supplerte organiske låneavkastninger med token-utdelinger eller baserte seg på optimistiske forutsetninger om likviditet og sikkerhetsnivå.
Anchor Protocol på Terra ble det mest synlige eksempelet. På sitt høydepunkt tilbød den omtrent 20 % APY på UST-innskudd ved å kombinere utlånsaktivitet med subsidierte belønninger. Da den underliggende stablecoinen kollapset i 2022, falt hele strukturen sammen.
Hvorfor investorer revurderer avkastning etter DeFi-boom og -boble
Likevel førte Terras kollaps til at bransjen måtte revurdere hvordan bærekraftig avkastning faktisk ble generert. Lang observerte den samme endringen blant investorer. Selv om tilliten til høyavkastende narrativer ble svekket, påpeker han at brukerne ikke forkastet krypto i seg selv.
“Folk likte fortsatt krypto og alle fordelene, som brukervennlighet, fart og global tilgjengelighet, men etter å ha sett så mange høyavkastningsprosjekter kollapse, begynte tankegangen å endre seg. Når du ser at en plattform lover ’20 % uten risiko’ og så kollapser over natten, eller en stor tjeneste plutselig fryser uttak, gjør det inntrykk.
Så i stedet for å jage neste APY, begynte brukerne å se etter produkter støttet av ekte forretningsaktivitet. De ønsket noe de kunne forstå tydelig: hvor pengene kommer fra, hvem låntakeren er og hvordan avkastningen genereres. Faktisk kontantstrøm, ikke slagord eller overdrevne markedsføringskampanjer,” mener Lang.
Lang argumenterte for at Web3 crowdlending befinner seg mellom disse to verdenene. I stedet for å finne opp avkastning på nytt, bruker det etablerte utlånsmekanismer, samtidig som blokkjede-infrastruktur gir økt tilgjengelighet, standardisert åpenhet og dokumenterbar ytelse på tvers av landegrenser.
“Det lar folk være i kryptomarkedet og samtidig få noe forutsigbart og lett å forstå, basert på faktisk ytelse og ikke løfter,” fortalte han BeInCrypto.
Bringe kredittdisiplin på blokkjede
Lang forklarte deretter hvordan 8lends kombinerer elementer fra DeFi og tradisjonell crowdlending i sin driftsmodell. Plattformen ble utviklet av et team med lang erfaring fra sveitsisk P2P-utlån gjennom Maclear, men den ble ikke designet som en direkte videreføring av en Web2-plattform.
I stedet lå fokuset på å tenke over hvordan kredittprosessen skulle struktureres og presenteres i et desentralisert miljø, med hensyn til de ulike forventningene fra investorer i begge økosystemene. Han sa:
“I tradisjonell utlån stoler folk på regulering og omdømme, men on-chain-brukere etterspør først og fremst klarhet. De vil forstå hvordan avgjørelser tas. Derfor fokuserte vi på å gjøre kjerneelementene i prosessen mer synlige: hvilken informasjon vi analyserer, hvordan låntakere vurderes og hvordan risiko overvåkes.”
Lang poengterte også at Web3-brukere er vant til oppdateringer underveis. I stedet for å vente på et endelig resultat, ønsker de å følge utviklingen løpende. Derfor har 8lends omorganisert hvordan informasjon presenteres slik at investorer kan følge fremdriften på en klar og oppdatert måte, samtidig som grundigheten i kredittvurderingen bevares.
Konsistens var det siste kravet. Lang uttalte at Maclear har bygget sitt omdømme på strenge, repeterbare prosedyrer, inkludert dokumentkontroll, økonomisk analyse og løpende overvåkning. Han la til:
“Å oversette dette operasjonelle rammeverket til en blokkjede krevde at vi standardiserte hvordan informasjon vises og verifiseres, slik at brukere selv kan etterprøve logikken.”
For selskapet ligger dette der blokkjede gir konkrete fordeler. Kapitalstrømmer, tilbakebetalinger og ytelsesdata kan vises etter hvert som det skjer. Smartkontrakter følger de samme reglene konsekvent, noe som reduserer operasjonell risiko. Samtidig forblir systemet tilgjengelig for brukere globalt, med den samme kredittdisiplinen som ligger til grunn for låneprosessen.
Proof of Loan: Slik støtter 8LNDS deltakelse uten å erstatte avkastning
I tillegg til å bruke blokkjede-infrastruktur for å øke transparens og tilgjengelighet, introduserte 8lends også 8LNDS, en egen token, for å støtte deltakelse i plattformens Web3 crowdlending-økosystem. I motsetning til mange DeFi-native tokens er 8LNDS laget for å styrke engasjement og langsiktig deltakelse, heller enn å endre økonomien i utlånsproduktet i seg selv.
Utlånsrenter hos 8lends forblir faste, sikret av aktiva, og tilknyttet låntakerens prestasjoner. Token opererer side om side med denne strukturen, og gir støtte til belønninger, lojalitetsmekanismer og flere fordeler for aktive långivere, både fra tradisjonelle og Web3-native brukere.
«Den ble ikke lansert gjennom et offentlig salg eller et ønske om tidlig likviditet. I stedet startet den som en earn-only-token med distribusjon direkte knyttet til aktivitet på plattformen,» forklarte Timoshkin.
8LNDS distribueres gjennom deltakelse på plattformen via 8lends’ Proof of Loan-mekanisme, og vises når brukere finansierer lån til virkelige virksomheter. I denne strukturen reflekterer token-distribusjonen faktisk utlånsaktivitet, mens investoravkastning fortsatt bare kommer fra tilbakebetaling av lån generert av operasjonelle selskaper.
Hva Web3 crowdlending må bevise
Da samtalen nærmet seg slutten, skisserte Lang egenskapene han mener Web3 crowdlending må vise for å bli tatt i bruk av et bredere publikum. Transparens rundt låntakere og lånevilkår, tydelig og forståelig risikovurdering, samt avkastning generert fra reelle innbetalinger og ikke insentiver, sto sentralt i hans syn.
Han understreket også viktigheten av å være ærlig om likviditet, og bemerket at fastrentelån bør oppføre seg som investeringer med fast løpetid, ikke som produkter som lover øyeblikkelig uttak.
«Hvis dette segmentet skal vokse, må det være basert på ekte fundamentale forhold, ikke markedsføring av høye renter. Det er den eneste måten en stabil inntektsmodell kan vare i et marked som allerede vet hva som skjer når transparens er valgfritt.»
For Lang ville det tydeligste suksesssignalet være endringer i investoradferd, heller enn rene veksttall. Når kryptoinvestorer begynner å behandle bedriftsstøttet utlån som en standard del av porteføljen, vurdert ut fra kredittgrunnlag og ikke lovnader om avkastning, vil det indikere at Web3 crowdlending har gått inn i en mer moden fase.
«Og det skal ikke mye til for å se dette skiftet. Hvis til og med 5 % til 10 % av en gjennomsnittlig Web3-portefølje havner i utlån til virkelige virksomheter, er det allerede et signal om at crowdlending har gått fra å være en nisje-idé til å bli et vanlig alternativ for passiv inntekt,» bemerket han.
