Nordkoreanske hackere stjal rundt $ 6,3 milliarder fra Binance forrige uke etter å ha lurt ansatte gjennom et falskt jobbintervju. De utnyttet til og med et internt AI-verktøy. Mesteparten av pengene var forsvunnet innen 20 minutter.
Binance-angrepet avslørte hvor raskt kriminelle kan flytte milliarder. Samtidig, når AI-agenter selv begynner å gjennomføre betalinger, står finansinstitusjoner overfor et nytt spørsmål: hvem har ansvaret når programvare kontrollerer pengene?
På Merge Madrid kom TRM Labs-direktør Guillaume Rodenas med et overraskende enkelt svar.
“Jeg mener at så lenge du faktisk kan verifisere hovedmannen, altså den som kontrollerer agenten og har mandatet, er du trolig i en god posisjon.”
Hovedsakelig handler det om å verifisere personen eller selskapet som styrer AI-agenten. Transaksjonshistorikken deres kan så bidra til å vise hva agenten faktisk har gjort på deres vegne.
Hvem betaler når AI gjør en feil
“Det er jo virkelig det store spørsmålet, ikke sant?” innrømmet Rodenas.
Han foreslo at utviklere kan bære ansvaret for programvarefeil. Brukere må også selv forstå de finansielle protokollene de benytter.
Desentraliserte autonome organisasjoner (DAO-er) gjør ansvarsspørsmålet enda vanskeligere. Rodenas knyttet denne usikkerheten til hvorfor Europas MiCA-reguleringer i stor grad har utelatt fullstendig desentralisert finans.
Samtidig beveger kriminelle seg allerede raskere enn tradisjonelle sikkerhetsteam.
TRM Labs anslår at Nord-Korea står for 85 % av verdien som har blitt stjålet i kryptohack i år. De totale tapene nådde rekordhøye $ 8,7 milliarder, hovedsakelig på grunn av Binance.
Er eldgamle banker klare for blokkjede-risiko
Rodenas fortalte at kriminelle stadig oftere bruker autonome agenter til å samhandle med protokoller og sette i gang transaksjoner døgnet rundt. AI har også blitt brukt i angrep på tradisjonelle banker.
“Når kriminaliteten skjer døgnet rundt, må forsvarerne også jobbe døgnet rundt.”
TRM bruker allerede AI til kontinuerlig overvåkning av lommebøker og for å oppdage mistenkelig aktivitet. Likevel ser Rodenas en annen utfordring blant europeiske banker: hvor villige de er til å tilpasse seg.
“Det finnes noen forskjeller i beredskap, men det er først og fremst forskjeller i vilje.”
Noen banker har egne blokkjede-team. Andre har fortsatt ansatte som forsøker å overbevise ledelsen om at digitale aktiva er viktig.
Rodenas mener skillet mellom krypto og tradisjonelle penger etter hvert vil forsvinne.
“Jeg tror at om noen år vil vi sannsynligvis slutte å kalle det krypto, digitale aktiva eller hva det måtte være. Det blir bare en ny form for aktiva, og vi vil kalle det penger, ikke sant?”
For bankene byr denne fremtiden på en umiddelbar utfordring: å være forberedt på et finanssystem der programvare kan flytte penger uten å vente på menneskelig instruksjon.
