Et gruppesøksmål innlevert til føderal domstol i California anklager OpenAI for å ha delt privat ChatGPT-brukerdata med Meta og Google. Klagen sier at selskapet brukte innebygd sporingsteknologi uten samtykke fra forbrukerne.
Søksmålet gjelder innbyggere i USA som har skrevet inn forespørsler på ChatGPT.com. Det hevdes at OpenAI videreformidlet personlige spørsmål og kontodetaljer til to selskaper hvis annonsenettverk når milliarder av mennesker hver dag.
Hva klagen hevder
Saken handler om sporingsteknologi som Meta og Google leverer til nettsideoperatører for analyse og annonsemålretting. Ifølge klagen integrerte OpenAI denne koden i ChatGPT-nettstedet sitt og lot den sende brukerinformasjon automatisk.
Saksøkerne sier at de delte dataene inkluderte emner for forespørsler, kontoidentifikatorer og e-postadresser knyttet til individuelle brukere. Saken hevder at forbrukere hadde rimelige forventninger om personvern ved bruk av chatboten. Mange deler sensitive økonomiske, medisinske og juridiske spørsmål her.
Klagen viser til en Cyberhaven-rapport som anslår at rundt én prosent av data ansatte limer inn i ChatGPT er konfidensiell. Dette gjelder lekket bedriftsmateriale. Klagen utvider denne bekymringen til personer som bruker assistenten for råd om helse, økonomi og juridiske spørsmål.
Saksøkerne krever erstatning og et forbud mot praksisen. OpenAI er oppført som eneste saksøkte. Meta og Google er identifisert som mottakere av dataene.
En økende bølge av AI-personvernsaker
Den nye saken følger et gruppesøksmål fra 2023 mot OpenAI, som omhandlet personlig data brukt til modelltrening. Tilsynsmyndigheter i flere jurisdiksjoner gransker fortsatt chatboten. Nylige gjennomganger inkluderer tiltak fra et japansk personvern-tilsyn og en GDPR-klage levert av NOYB i Europa.
Et separat søksmål som ble reist tidligere i år, anklagde Perplexity AI for lignende atferd med Meta og Google-trackere. Overvåkning basert på piksler på AI-tjenester for forbrukere har blitt et nytt område for personvernsaker. Google har også blitt møtt med eget søksmål over angivelig misbruk av personlig data for å trene kunstig intelligens-systemer.
Disse sakene peker samlet sett på økt juridisk press mot AI-leverandører. Tilsynsmyndigheter ønsker tydeligere regler for hvordan brukerinput samles inn og behandles.
Konsekvenser for OpenAI
For OpenAI er timingen utfordrende. Selskapet forbereder seg på en forventet børsnotering. Det har visstnok ikke nådd sine inntekts- og brukermål for året.
Et langtrukket gruppesøksmål om personvern kan komplisere denne prosessen. Det kan også føre til økt gransking i markeder med strengere regler for databeskyttelse enn i USA.
Om retten aksepterer saksøkernes argumentasjon kan avhenge av hvordan dommere tolker forbrukernes forventninger til AI-tjenester. Åpenheten OpenAI ga ved registrering vil trolig også spille en rolle. Det er ennå ikke satt dato for høringer, og OpenAI har ikke offentlig kommentert klagen.
