Kan muslimer kjøpe Bitcoin? Pakistans fremste islamske lærde er uenige om krypto følger Sharia, islams rettskodeks.
Debatten er viktig langt utenfor moskeen. Pakistan er et av verdens største kryptomarkeder, og myndighetene ønsker å lede an innen digitale aktiva.
Hvorfor debatten om krypto og Sharia i Pakistan er viktig
10. juni utstedte Jamia Darul Uloom Karachi, et ledende religiøst lærested, en fatwa, eller religiøs bestemmelse. Mufti Taqi Usmani og andre seniorlærde signerte den.
Bestemmelsen forbyr kjøp gjort med Bitcoin (BTC), stablecoins og andre digitale tokens. Den omtaler disse som “bare registrering av fiktive tall på en konto.”
Den avgjørelsen har stor betydning. Mufti Usmani gir Sharia-råd til Meezan Bank, Pakistans nest største bank målt i markedsverdi. Etter hans syn teller ikke krypto som reell formue, eller maal, ifølge islamsk lov.
Hans ord har tidligere påvirket markedene. I 2008 mente han at opptil 85 % av sukuk, islamske obligasjoner, ikke bestod Sharia-testen. Global utstedelse av sukuk falt da fra $ 50 milliarder til omtrent $ 15 milliarder på ett år, men finanskrisen påvirket også.
Publikummet er enda større denne gangen. Pakistan er nummer tre i verden når det gjelder folkelig kryptobruk, kun slått av India og USA, ifølge Chainalysis.
Tidspunktet er utfordrende for myndighetene. Pakistan har brukt krypto for å bygge bånd til USAs president Donald Trump, som fikk $ 1 milliard i inntekter fra krypto, noe som har vekket oppmerksomhet.
- Pakistans finansdepartement ble i januar enige om å utforske World Liberty sin stablecoin USD1.
- PVARA-leder Bilal bin Saqib, 35, fortalte Bloomberg at satsingen på krypto har gjenskapt tillit til Washington.
- Analytikere uttalte til Al Jazeera at stablecoin-avtalen tilsvarer å betale for tilgang til Trumps Hvite hus.
Trumps plattform, World Liberty Financial, signerte et ikke-bindende samarbeid i Pakistan i år.
Indias sentralbank ønsker samtidig å gå enda lenger hjemme ved å isolere bankene helt fra krypto.
Andre muslimske lærde sier krypto er halal med forbehold
Saylani Welfare International Trust, en av Pakistans største veldedige organisasjoner, er uenig. Deres over-mufti, Wasim Akhtar Al-Madani, utstedte en 37-siders fatwa for omtrent 13 måneder siden.
Han ser på krypto som en anerkjent rettighet, ikke tradisjonell formue. Denne uken holdt Saylani et hastemøte i Karachi for å stå ved denne beslutningen.
“Kjøp og salg av kryptovaluta eller digitale aktiva kan anses som tillatt så lenge slike transaksjoner ikke er forbudt av landets lover og ikke utsetter en person for ulovlig ydmykelse, straff eller rettslige konsekvenser,” siterte Al-Madani fatwaen i en uttalelse.
Saylani har sendt den til Council of Islamic Ideology og State Bank of Pakistan.
Pakistans krypto-tilsyn står nå i midten. Bilal bin Saqib leder Pakistan Virtual Assets Regulatory Authority (PVARA). Lovgivere opprettet den med et dekret i juli 2025 og forankret myndigheten i lov i år. Saqib ba Jamia Darul Uloom behandle spekulative tokens og aktiva-baserte tokens ulikt.
Han pekte på sukuk registrert på blokkjede, gull-støttede tokens og fullt reserverte stablecoins. Hver av disse gir innehaveren krav på noe reelt. Ulikehetene er viktige ettersom tokeniserte realaktiva passerer $ 60 milliarder og stablecoins når rekordhøyt månedlig volum.
“Det sentrale spørsmålet fatwaen reiser, er om et digitalt aktivum utgjør anerkjent formue i henhold til Sharia. Det er nettopp det riktige spørsmålet, og derfor må disse instrumentene vurderes hver for seg,” sa Saqib i en uttalelse til Reuters.
Han møtte Usmani forrige uke og beskrev samtalen som konstruktiv.
Waqas Ghani, leder for analyse i JS Global Capital, sa at fatwaen kan bremse kryptoadopsjonen i bankene. Handelsvolumet har imidlertid vært stabilt til nå.
Hvordan andre muslimske land vurderer krypto
Pakistans splittelse speiler en bredere uenighet i det muslimske fellesskapet. Store land har kommet til motsatte konklusjoner i samme spørsmål.
Malaysia er i den tillatende enden. Verdipapirtilsynets Shariah-råd fastslo i 2020 at digitale aktiva regnes som maal og kan handles på registrerte børser.
Golfstatene tar en pragmatisk tilnærming. Dubai og Abu Dhabi gir lisens til kryptoselskaper under dedikerte tilsyn og tilbyr sharia-kompatible produkter uten noen generell religiøs dom.
Indonesias Ulema-råd gikk motsatt vei i 2021. Det erklærte krypto som haram som valuta, men tillater handel bare med tokens som har et tydelig underliggende aktiva.
Egypts stormufti avgjorde i 2017 at all bruk av krypto var forbudt, og sammenlignet det med gambling. Tyrkias religiøse myndigheter uttrykte lignende bekymringer, men landet tillater fortsatt handel mens krypto-betalinger er forbudt.
Pakistan befinner seg midt på spekteret. Usmanis vurdering ligner på Egypts og Indonesias, mens PVARAs fokus på aktiva-backede løsninger peker mot modellene i Malaysia og Gulfstatene.
Det er lærdene som har neste trekk. Svaret deres kan avgjøre hvor langt Pakistans ønske om halal digital finans kan rekke.
