XRP Ledger (XRPL) vil aktivere Permissioned Domains 4. februar 2026, etter at over 91 % av validatorene støttet XLS-80-oppgraderingen.
Dette milepælet kommer på et utfordrende tidspunkt for XRP, som har falt tosifret den siste uken i en bredere markedsnedgang. Med nettverket som forbereder en større infrastrukturforbedring, er det nå et hovedspørsmål om lanseringen av Permissioned Domains faktisk kan påvirke XRPs kursutvikling.
Hva er XRPL Permissioned Domains?
XLS-80-forslaget introduserer Permissioned Domains. Dette er administrerte miljøer innen XRPL, der tilgang og brukeraktivitet styres av regelbaserte legitimasjonsopplysninger.
I stedet for å lage private blokkjeder fungerer disse domenene som tilgangslag med legitimasjonskontroll på den offentlige XRPL. Dette gir kontrollert deltakelse samtidig som man utnytter den delte blokkjedestrukturen.
“Denne tilnærmingen tar sikte på å bygge bro mellom de åpenbare fordelene innen åpenhet og sikkerhet fra desentralisert blokkjede, og de regulatoriske kravene fra tradisjonelle finansinstitusjoner,” står det i forslaget.
Basert på XLS-70 Credentials-rammeverket muliggjør Permissioned Domains tilgangskontroll med legitimasjon. Domeneeierne fastsetter reglene ved å spesifisere en liste over aksepterte legitimasjoner.
Kontoer med akseptert legitimasjon blir automatisk medlemmer, uten ekstra tilknytningsprosesser. Forslaget introduserer nye tekniske komponenter, inkludert PermissionedDomain-ledgerobjektet og administrasjonstransaksjoner som PermissionedDomainSet og PermissionedDomainDelete.
Ifølge dokumentasjonen er denne endringen grunnleggende. Den gir ikke sluttbrukerfunksjonalitet alene, men muliggjør fremtidige endringer og funksjoner, som regulerte desentraliserte børser eller andre regulerte applikasjoner.
Sikkerhetsaspekter omtales eksplisitt i forslaget. Modellen baserer seg på tillit til legitimasjonsutstedere og domeneiere, og anerkjenner risiko som kompromittert tilgang eller potensiell misbruk av permissioned domains for ulovlig aktivitet, noe som må håndteres på applikasjons- og styringsnivå.
XLS-80 passerte det nødvendige validator-supermajoritetskravet på over 80 % sent i januar i henhold til prosessen for endringer i XRP Ledger. Endringen gikk inn i et standard to ukers aktiveringsvindu, med aktivering satt til 4. februar.
Permissioned Domains adresserer en sentral utfordring for finansinstitusjoner: å etterleve regulatoriske krav samtidig som man drar nytte av blokkjede. Tidligere trengte institusjoner separate, isolerte løsninger. Nå kan de bruke XRPLs nettverk innenfor samsvarende soner.
“Dette innebærer at seriøse finansselskaper nå kan bruke det raske og rimelige XRP-nettverket for kundene sine, samtidig som de følger strenge regler for hvem som får delta – uten å bygge en egen blokkjede. Det er i praksis å legge til ‘VIP-rom med sikkerhetssjekk’ på en allerede eksisterende offentlig motorvei. Er dette et viktig signal for noen som Swift?” skrev en analytiker.
Vil Permissioned Domains påvirke XRP kurs?
Utrullingen av Permissioned Domains styrker XRPLs nytte og institusjonelle appell. Om dette faktisk vil gi utslag for XRP er en annen sak.
XRP har falt 16 % den siste uken i en bredere markedsnedgang. I skrivende stund handles den til $ 1,59, ned 0,62 % siste 24 timer.
Til tross for betydningen av denne oppgraderingen, er det lite sannsynlig at Permissioned Domains vil fungere som en umiddelbar katalysator for XRPs kurs. XLS-80-endringen endrer verken XRPs tilbud, gebyrstruktur eller etterspørsel.
I stedet kan fordelene for XRP være indirekte. Permissioned Domains gjør det enklere for regulerte institusjoner å bygge på XRPL. Hvis dette fører til faktisk adopsjon, som regulerte desentraliserte børser eller plattformer for tokeniserte aktiva, kan aktiviteten på kjeden øke.
I så fall kan XRP dra nytte av økt bruk av nettverket, da den fremdeles er den native aktiva som brukes til transaksjonsgebyrer og oppgjør. For nå bør Permissioned Domains ses som en langsiktig infrastrukturforbedring heller enn det løftet XRP trenger for å snu dagens markedstrend.
Den virkelige testen blir om institusjonene faktisk følger opp med løsninger i drift som gir varig aktivitet på kjeden.
