Mange av forretningselitene i Venezuela frykter at å erstatte bolivaren med den amerikanske dollaren ville fjerne Venezuelas mulighet til å devaluere sin innenlandske valuta mot dollaren, og at denne manglende evnen ville gjøre Venezuela lite konkurransedyktig.
Elitens bekymringer er grunnløse. Men mange tror at et land kan devaluere seg til velstand, fordi devaluerings-myten gjentas i visse elitekretser.
Faktisk er gjentagelse av påstander ikke en erstatning for god begrunnelse og bevis.
Det viser seg at ideen om at devaluering av en nasjonal valuta gir konkurranseevne og velstand, selv om det kan virke plausibelt, rett og slett er en feilslutning.
Venezuela devaluerte sin valuta med 99,9 %. Hvor er velstanden
Hvis devalueringer førte til velstand, ville Venezuela vært et av de mest velstående landene på planeten.
Siden 2007 har bolivaren opplevd en maks-devaluering, og mistet praktisk talt all sin verdi (99,9999 %) mot den amerikanske dollaren.
I samme periode har Venezuelas økonomi kollapset, der BNP per innbygger har falt fra en indeks på 100 til 37,22. Dette er ikke velstand, men utarming.
Hvordan kan det ha seg at forretningseliter som har tjent formuer gjentar devaluerings-myten
Det er fordi mange av dem praktiserer det avdøde David Henderson, sjeføkonom i OECD, kalte gjør-det-selv-økonomi (DIYE).
DIYE er et betegnelse på lat tankegang hos late folk, der halvstekte teorier og dårlige løsninger kastes ut og ofte gjentas.
De resulterende feilslutningene har ingenting med økonomisk teori eller empiriske bevis å gjøre.
Ecuadors dollarisering knuser devaluering-myten
Den seriøse forskningen som er gjort på valutadevalueringer viser devaluerings-myten for hva den er: en feiltakelse.
Selv om det finnes en sammenheng mellom devalueringer og eksport, er denne sammenhengen negativ og ikke positiv, slik forretningsfolk som praktiserer DIYE stadig hevder. Bevis fra Ecuador passer inn i mønsteret man finner i seriøs økonomisk forskning.
Etter at den ecuadorianske sucre mistet 75,6 % av sin verdi mot den amerikanske dollaren fra 1998 til første uken i januar 2000, og økonomien kollapset, kunngjorde president Jamil Mahuad 9. januar at Ecuador ville legge sucre i en monter på museum og erstatte den med den amerikanske dollaren.
Siden dollariseringen har Ecuadors eksport vokst raskere enn landets BNP.
Det som var en mini-petrostat har blitt en eksportledet økonomi, med ikke-olje-eksport som har hatt en årlig sammensatt vekstrate på 7,1 % per år, nesten dobbelt så raskt som den solide BNP-veksten på 4,3 % per år.
En av Ecuadors ikke-olje-eksporter som har blomstret og er verdt å nevne er reker. Siden dollarisering har Ecuadors rekeindustri utkonkurrert all sin internasjonale konkurranse.
Den gir nå sysselsetting for 1,6 % av Ecuadors befolkning og bidrar med 6 % til landets BNP, som er mer enn bilindustrien bidrar med til Tysklands økonomi. Som man sier, et faktabord er verdt 1000 ord.
Det er på tide å kaste devaluering-myten i søpla, der den hører hjemme.
