CLARITY Act ble ikke vedtatt i USAs senat tirsdag 15. september, noe som var et stort tilbakeslag for kryptobransjens største regulatoriske satsing på flere år.
Senatorer stemte 49–50 over en prosedyremotjon for å gå videre med lovforslaget. Det trengte 60 stemmer. Avstemningen gjaldt hvorvidt senatet skulle begynne å vurdere lovforslaget, ikke om endelig vedtak.
Så hvorfor mislyktes det?
1. Demokratene ville at Trump skulle selge store krypto-eierskap
Dette ble den største uenigheten i innspurten.
Republikanerne gjorde en betydelig innrømmelse før avstemningen. Deres endelige forslag krevde at ledende tjenestepersoner med en “betydelig finansiell interesse” i visse kryptoselskaper enten måtte selge denne interessen eller legge den i en kvalifisert blind trust.
Demokratene ville gå lenger.
Deres siste motforslag ville krevd at tjenestepersoner med “svært stor interesse” i et kryptoselskap måtte selge denne, uten mulighet til å bruke en blind trust. Demokratisk forhandler Angela Alsobrooks sa at avhendelse var det viktigste uløste spørsmålet før avstemningen.
Forskjellen er enkel. Under det republikanske forslaget kunne en tjenesteperson forbli økonomisk involvert gjennom en blind trust. Demokratene ville at svært store poster skulle selges helt ut.
2. Demokratene ville at reglene også skulle gjelde Trumps barn
Det republikanske lovforslaget gjaldt ledende valgte tjenestepersoner, føderale dommere og deres ektefeller. Demokratene ønsket å utvide etikkreglene ytterligere, også til barn av slike tjenestepersoner.
Det var særlig relevant fordi Donald Trump Jr., Eric Trump og Barron Trump har tilknytning til World Liberty Financial.
Det demokratiske motforslaget ønsket også strengere regler for betalt kryptopromotering.
Republikanerne avviste disse ekstra endringene tirsdag morgen. Sen. Cynthia Lummis’ kontor hevdet at demokratene gjentok krav som republikanerne allerede hadde vurdert i måneder med forhandlinger.
3. Demokratene var fortsatt bekymret for hvem som skulle håndheve reglene
Republikanerne hadde allerede kommet langt på håndhevelse.
Tidligere utkast ga den amerikanske justisministeren hovedansvaret for håndheving. Demokratene mente det skapte et åpenbart problem: Et justisdepartement under presidenten kunne være ansvarlig for å håndheve etikkregler mot samme president.
Det endelige republikanske forslaget ga delstatsadvokater (state attorneys general) en rolle i håndhevingen, ett av kompromissene president Trump godtok før avstemningen.
Demokratene hevdet fortsatt at ordningen ga for mye myndighet til det føderale byråkratiet, og at håndhevingen kunne bli krevende i praksis.
4. Banker og kryptoselskaper kranglet fortsatt om stablecoin-belønninger
Etikk var den siste store hindringen, men en annen konflikt var heller ikke løst.
Banker har advart om at stablecoins med belønninger kan trekke innskudd ut av tradisjonelle banker. Det kan særlig ramme mindre lokalbanker som er avhengige av innskudd for å finansiere utlån.
Det siste CLARITY-utkastet ga finansministeren midlertidig fullmakt til å begrense stablecoin-belønninger hvis de utløser skadelige innskuddsflukter.
Noen lovgivere ønsket fremdeles sterkere beskyttelse for bankene. Sen. Josh Hawley, en av republikanerne som stemte imot forslaget, uttrykte bekymring for lokalbankene.
5. Ulovlig finans og DeFi-regler var fortsatt et problem
Demokratene ønsket også sterkere beskyttelse mot hvitvasking, nasjonal sikkerhet og ulovlig finans.
Det siste republikanske utkastet strammet inn DeFi-regulering og kravene til hvitvasking. Likevel mente lovgivere som Elizabeth Warren at det måtte mer til.
Disse spørsmålene bidro til bredere uenighet, selv om avhendelse og etikk rundt presidenten var de tydeligste knutepunktene til slutt.
Kryptokurser falt før avstemningen var over
Reaksjonen har vært tydelig negativ, spesielt for aktiva som er mest utsatt for USAs kryptoregler. Bitcoin falt over 5 % under tirsdagens salg, mens Coinbase- og Circle-aksjer falt så mye som 10 %. Ethereum sank over 6 %, mens XRP falt rundt 12 % på det meste.
En del av fallet begynte før senatsavstemningen.
Markedene kunne se at forhandlingene brøt sammen på morgenen. Det betydde at tradere allerede reduserte risikoen før senatorene stemte.
CLARITY var også bare én av flere belastninger.
Amerikanske statsrenter steg over 5 %, oljeprisen spratt over $ 100 og markedet forberedte seg på rentebeslutning fra Federal Reserve 16. september. Høyere renter gjør generelt risikable aktiva som krypto mindre attraktive.
Vil kryptokursene fortsette å falle
Videre fall er mulig, selv om CLARITY alene trolig har forårsaket det meste av den umiddelbare skaden allerede.
Dennis Porter, medgrunnlegger av Satoshi Action Fund, argumenterte slik overfor BeInCrypto mer enn en måned før avstemningen.
“Jeg tror at nederlag allerede er priset inn nå,” sa Porter til BeInCrypto.
På det tidspunktet ga Polymarket CLARITY kun rundt 16 % sjanse til å bli lov i 2026. Porter påsto at et feilslått avstemning derfor kunne ha mindre innvirkning på kryptopriser enn mange investorer forventet.
Han sa også at klare regler kunne oppmuntre større institusjoner til å gjøre mer langsiktige kryptoinvesteringer. Han forventet at denne fordelen ville utvikle seg gradvis, i stedet for å føre til en umiddelbar Bitcoin oppgang.
Så langt har dette argumentet delvis holdt seg.
Bitcoin opplevde et betydelig fall etter at forhandlingene kollapset, men det har ikke vært noe CLARITY-drevet krasj i markedet av samme omfang som kunne skjedd etter et helt uventet regulatorisk sjokk.
Aktiva som er mer direkte utsatt for USAs kryptoregulering, ble hardere rammet. XRP falt mye kraftigere enn Bitcoin, mens Coinbase falt med tosifret prosent.
Den neste store markedshendelsen vil sannsynligvis være Federal Reserve.
Hvis rentene øker og Fed signaliserer ytterligere innstramming, kan krypto møte mer press. Et mykere budskap kan derimot hjelpe risikofylte aktiva med en oppgang.
Hva skjer med CLARITY-loven nå
Lovforslaget er stoppet, men det finnes fortsatt en mulighet for å gjenopplive det.
- 15. september: Senatet klarte ikke å utløse cloture, og avstemningen endte 49-50.
- Før 5. oktober: Senatorer kan gjenåpne forhandlingene og forsøke en ny prosedyreavstemning hvis republikanere og demokrater finner et nytt kompromiss.
- 5. oktober – 6. november: Senatet har en planlagt arbeidsperiode i forbindelse med mellomvalget 3. november.
- Etter 6. november: Kongressen kan gjøre et nytt forsøk i sesjonen etter valget.
- 18. desember: Senatets nåværende kalender har dette som sin planlagte avslutningsdato.
- Januar 2027: Hvis lovforslaget ikke vedtas før denne kongressperioden avsluttes, må lovgiverne fremme et nytt forslag i neste kongress.
Det er én viktig prosedyredetalj.
Republikanske senator Thom Tillis endret sin stemme til “nei” på slutten av tirsdagens avstemning og beholdt muligheten for et nytt forsøk senere. Dette betyr at et nytt forsøk fortsatt er mulig dersom forhandlerne finner nok stemmer.
For øyeblikket er det største spørsmålet om republikanere og demokrater er villige til å gjenoppta etikkforhandlingene.
Uten et kompromiss om avhendelse og håndheving har CLARITY fortsatt ikke de 60 stemmene i Senatet som trengs for å gå videre.
