Kryptoselskaper entrer børsen i en tid der investorer stiller strengere spørsmål om hvordan disse virksomhetene faktisk tjener penger.
Et børsnotert kryptoselskap kan ikke bare stole på adopsjon, brukervekst eller et sterkt varemerke. Investorer i offentlige aksjer vil se inntektskvalitet, marginer, reserver, styring, beskyttelse av kundeaktiva og resultater på tvers av svakere markedsperioder.
Dette skiftet endrer hvordan bransjen vurderes. Børser, stablecoin-utstedere, minere, depotfirmaer, dataselskaper og Bitcoin treasury-selskaper blir nå målt opp mot børsens forventninger.
BeInCrypto snakket med Anton Efimenko, medgründer og ledende ekspert i 8Blocks; Fernando Lillo Aranda, CMO i Zoomex; og Federico Variola, CEO i Phemex, om hvordan børsnoteringer og IPO-er endrer forventningene til kryptobedrifter.
En børsnotert bedrift gir ikke automatisk løft til tokenen
Å gå på børs kan gi et kryptoselskap mer synlighet. Det kan også gjøre det lettere for tradisjonelle investorer å følge virksomheten. Men aksjonærer og tokenholdere får ofte ulike økonomiske vilkår.
Anton Efimenko, medgründer og ledende ekspert i 8Blocks, sier at tokenholdere ikke bør regne med at en børsnotering direkte vil støtte tokenkursen.
“Dessverre gir ikke en børsnotering i seg selv noe til kryptofellesskapet. Mange tokens er ikke knyttet til utstederens virksomhet. Så selv om selskapet går på børs og rapporterer solid årlig overskudd, trenger ikke tokenen å øke i verdi. Tokenkursen følger ikke nødvendigvis aksjekursen,” sier Efimenko.
Han la til: “En børsnotering kan gi utstederen økt synlighet, men det er ingen garanti for gevinst for tokenholdere.”
En børsnotert aksje representerer eierskap i selskapet. En token kan reflektere tilgang, styring, nettverksaktivitet eller markedsstemning. Disse koblingene er ofte indirekte.
Denne forskjellen blir stadig viktigere etter hvert som flere kryptoselskaper beveger seg mot børs. Investorer må forstå om de kjøper selskapets inntjeningsevne, en tokens bruksverdi eller bredere eksponering mot kryptostemning.
Institusjonell tilgang er fortsatt avhengig av risikoregler
Børsnoteringer kan gjøre det enklere for pensjonsfond, banker og kapitalforvaltere å få eksponering mot krypto. Noen institusjoner kan ikke holde tokens direkte, men de kan kjøpe aksjer i en børsnotert børs, miner, stablecoin-utsteder eller depotforetak.
Efimenko sier institusjonell tilgang fortsatt avhenger av rating og interne retningslinjer.
“Pensjonsfond vil kunne kjøpe aksjer i kryptoselskaper, men bare dersom ratingen på disse aksjene matcher fondets investeringspolicy. For slike store finansinstitusjoner er ratingen på aktiva svært viktig fordi de ikke har råd til å tape innskuddenes penger,” sier han.
Mange institusjoner vil likevel velge tradisjonelle aktiva med lavere avkastning fremfor kryptoavkastning dersom risikoprofilen er tydeligere.
“Derfor er det enklere for dem å investere i amerikanske statsobligasjoner til 3 % årlig fremfor å stake USDT til 5,5 %,” sier Efimenko.
Tokeniserte statsobligasjoner kan bli en mellomløsning. De kan gjøre det mulig for institusjoner å bruke digitale aktivasystemer samtidig som de hviler på ratingen til den underliggende statsgjelden.
“Men når statsobligasjoner blir tokeniserte aktiva, kan pensjonsfondene kanskje føre dem i balansen basert på ratingen til den underliggende aktivaen,” sier han.
Børser og stablecoin-utstedere har det tydeligste caset
Ekspertene var mest sikre på børsene og stablecoin-utstederne som børsnoterte kryptoselskaper.
Fernando Lillo Aranda, CMO i Zoomex, sier stablecoin-selskaper har den sterkeste strukturelle posisjonen fordi inntektene deres kan bli mer forutsigbare og mindre avhengig av handelsvolum.
“Stablecoin-infrastruktur er den sterkeste strukturelle posisjonen. Denne modellen nyter godt av nettverkseffekter, inntekter fra flyt, betalingsutvidelse og blir gradvis finansielle infrastrukturer i stedet for rene kryptovirksomheter. Inntektene kan bli mer gjentakende og mindre avhengig av handelsomganger,” sier Aranda.
Stablecoin-utstedere kan dra nytte av reserveinntekter, betalingsvekst og bredere institusjonell bruk. Utfordringen deres er granskning av reserver, regulering og konsentrasjonsrisiko.
Børser forblir også blant de sterkeste kryptoselskapene når de leverer godt. De er nær brukerne, likviditet og transaksjonsaktivitet.
“Børser gir den sterkeste kontantgenereringen (når det utføres godt). Børser klarer fortsatt å tjene penger på oppmerksomhet og likviditet bedre enn de fleste kryptoselskaper. De beste utvikler seg videre fra handel til depot, kort, utlån, staking, betaling, launchpads og meglerlag. Utfordringen er syklikalitet og gebyrpress,” sier Aranda.
Federico Variola, CEO i Phemex, plasserer også børser og stablecoin-utstedere øverst på listen over kryptoselskaper i offentlig marked.
“De sterkeste forretningsmodellene i det offentlige markedet er garantert børser og muligens stablecoin-utstedere. Andre vil møte visse begrensninger, enten på grunn av forretningsmodellen eller på grunn av sesongmessighet i inntektene,” sier Variola.
Han legger til: “Børser og stablecoin-selskaper har ofte et mer stabilt inntektsgrunnlag og større vekstpotensial, spesielt børser.”
Børser møter fortsatt press fra markedsomganger, lavere gebyrer, regulering og brukerens tillit. Men sammenlignet med mange andre kryptoforretningsmodeller, er inntektsmotorene deres enklere for offentlige investorer å forstå.
De mindre synlige infrastrukturselskapene kan stå seg best
Noen av de sterkeste børsnoterte kryptoselskapene kan være mindre synlige for private investorer.
Aranda peker på depot, markedstjenester, analyse, data og compliance-leverandører som viktige kategorier på sikt. Disse selskapene tilbyr det operasjonelle laget institusjonelle aktører trenger før de allokerer mer kapital til digitale aktiva.
«Forvaring og markedsinfrastruktur utgjør en stille, men kraftfull kategori. Institusjoner som går inn i digitale aktiva trenger forvaring, rapportering, oppgjør, overholdelse og eksekveringslag. Dette oppfører seg ofte mer som finansiell infrastruktur enn spekulativ eksponering mot krypto,» sa Aranda.
Disse selskapene kan dra nytte av adopsjon av digitale aktiva uten å være helt avhengige av tokenpriser. Inntektene deres kan komme fra bedriftskontrakter, rapporteringsverktøy, overvåkingssystemer og compliance-tjenester.
Minere og Bitcoin treasury-selskaper møter en tøffere syklustest
Minere og Bitcoin treasury-selskaper kan tiltrekke seg oppmerksomhet fordi de tilbyr eksponering mot Bitcoin gjennom det offentlige markedet. Dette kan være nyttig for aksjeinvestorer som ønsker oppside koblet til Bitcoin uten å kjøpe aktivaet direkte.
Svakheten er deres utsatthet for markedssykluser.
Aranda sa at minere fortsatt er sårbare for energipriser, maskinvarekostnader og økonomi som ligner på råvarer.
«Minere. Offentlige markeder liker Bitcoin beta, men mining er fortsatt utsatt for energikostnader, maskinvare-sykluser og økonomi som ligner på råvarer, med mindre de er vertikalt integrerte,» sa han.
Bitcoin treasury-selskaper har et annet problem. De kan hente inn kapital rundt eksponering mot Bitcoin, særlig i bullish markeder, men deres operative verdi kan bli vanskeligere å forsvare over tid.
«Bitcoin treasury-selskaper. Svært kraftige for kapitalinnhenting og for å tiltrekke eksponering til BTC gjennom aksjer, men vanskeligere å forsvare operasjonelt. Over tid risikerer de å bli sett mer som gearede holdingselskaper enn operative virksomheter,» sa Aranda.
Variola sa at treasury-selskaper, minere og andre markeds-sensitive virksomheter sannsynligvis vil møte større press når kryptopriser faller.
«Jeg tror treasury-selskaper spesielt kommer til å oppleve betydelig stress når markedet blir bearish. Det samme gjelder minere og andre selskaper som er mer eksponert for markedsvolatilitet,» sa han.
Disse selskapene kan forbli populære under sterke Bitcoin-sykluser. Offentlige investorer vil likevel fortsette å spørre om de kan skape verdi utover å holde eller produsere Bitcoin.
Alt i alt er hovedpoenget at kryptos æra på det offentlige markedet vil belønne selskaper som kan forklare sin virksomhet i finansielle termer. Selskaper som kun stoler på markedsoppmerksomhet vil møte et mer krevende publikum.
