Den amerikanske dollaren nådde et 19-måneders toppunkt onsdag. Tradere satser på at Federal Reserve vil heve renten igjen i desember.
Dette er en kraftig vending fra 2025. I første halvdel av det året falt dollaren med over 10 %, det svakeste årets start siden 1973. Noen tolket dette fallet som et tegn på at USA var i ferd med å miste sin finansielle styrke.
Hvorfor stiger dollaren igjen
US Dollar Index (DXY), som følger dollaren mot seks hovedvalutaer, steg til rundt 102,9. Sist den var der var i april 2025.
Høy inflasjon tente lunta. Bureau of Labor Statistics meldte at konsumprisene økte med 0,4 % i oktober. Økonomer ventet 0,3 %.
Det skyver Fed mot høyere renter, og høyere renter trekker penger inn i dollaren. Fed hevet allerede renten i september, den første økningen siden 2023.
Fed-guvernør Christopher Waller vil nå vurdere et større grep.
“Å kun heve med 25 basispunkter ville sette vår troverdighet i fare, en risiko jeg ikke er villig til å ta.”
CME FedWatch gir en sannsynlighet på 87 % for en renteheving 9. desember.
Hvem betaler for dollarens comeback
Gullinnehavere betaler først. Spotprisen på gull falt nesten 1 % til $ 3992,43 per unse.
Amerikanske låntagere følger etter. Statslånsrenter har allerede toppet 5 % denne uken, og husholdninger har rekordhøye kredittkortbalanser.
Er dollaren virkelig tilbake
Elias Haddad i Brown Brothers Harriman sa til Reuters at dollarens brede oppgang i stor grad skyldes at markedet forventer en mer aggressiv renteprofil.
Noen analytikere knytter også årets oppgang til såkalte sikre havn-kjøp under den amerikansk-israelske krigen mot Iran.
Harvard-økonomen Kenneth Rogoff sitt advarsel etter fallet i 2025 henger fortsatt over markedet.
“Dollarfranchisen er ikke borte, men den svekkes betydelig.”
Fed kunngjør sin beslutning om fire uker, 9. desember.
