Jim Cramer la frem en ramme for å vurdere børsfall på Mad Money torsdag. Han sa at de fleste nedgangene er mekaniske feil som det lønner seg å kjøpe etter, mens bare noen få utgjør reelle økonomiske trusler.
Cramer, CNBC-verten som har handlet seg gjennom fire tiår med markedssykluser, sammenlignet tre hendelser for å underbygge sitt syn. Han viste til Black Monday i 1987, flash crash i 2010 og finanskrisen i 2007-2009.
Mekaniske nedganger ser skumlere ut enn de er
Cramer trakk frem Dow Jones Industrial Average sitt fall på 508 poeng 19. oktober 1987 som det tydeligste eksempelet. Dette daglige fallet på 22,6 % har blitt kjent som Black Monday.
Han la skylden på en feilslått sikringsstrategi kalt porteføljeforsikring for at en dårlig uke endte opp som et historisk børskrakk. Strategien brukte futures-kontrakter for å prøve å begrense tap automatisk.
Han kom til en lignende konklusjon om flash crash i 2010. Dow falt nesten 1000 poeng på rundt 36 minutter den 6. mai 2010. Det meste av tapet ble hentet inn igjen samme dag.
Cramer sa at et nærmest identisk mønster utspilte seg under markedets kraftige åpningstap i august 2015. Han la skylden på feil i futures-markedet, ikke svekkede fundamentale forhold, for begge hendelsene.
Systemiske kriser krever en annen vurdering
Cramer omtalte finanskrisen i 2007-2009 som noe helt annet. Dow falt fra toppen over 14 000 i oktober 2007 til rundt 6 470 i begynnelsen av mars 2009. Det tilsvarte en nedgang på over 54 %. Indeksen tok seg ikke helt opp igjen før i 2013.
Cramer, hvis egne markedskommentarer i det siste har gitt blandede resultater, sa at forskjellen ligger i reell økonomisk skade. Han viste til bankkollapser, økende arbeidsledighet og en sentralbank som reagerte for sakte i starten. Han ga Fed æren for at markedet etter hvert kom seg, da banken senere tok mer drastiske grep.
Cramers konklusjon er enkel. Investorer bør vurdere om et fall faktisk skjer samtidig som det er reell økonomisk forverring før de antar det verste. Mekaniske nedganger har historisk blitt hentet inn i løpet av måneder, mens systemiske kriser kan ta år.
