En ny BeInCrypto Intelligence-rapport, bygget med markedsdata fra RWA.xyz og tilbakemeldinger fra BeInCryptos ekspertpanel, følger omtrent $ 60 milliarder i tokeniserte reelle verdier fordelt på over 7000 produkter og 12 aktivaklasser.
Funnene viser et marked i vekst, men som fortsatt er smalt.
- Bare 62 aktiva holder 88 % av total verdi. Fem produkter utgjør omtrent halvparten av markedet: Figure HELOC, Circle USYC, Tether Gold, BlackRock BUIDL og Justoken JMWH.
- Aktivitetsgapet er like markant. Blant 1289 tokeniserte aktiva verdt over $ 100 000, viste 910 aktiva til en samlet verdi av $ 32,9 milliarder ingen ukentlige overføringer.
- Tilgangen er også begrenset. Rapporten fant at 97 % av markedet ligger utenfor rekkevidde for amerikanske private investorer. Bare cirka $ 1,7 milliarder er lovlig tilgjengelig for amerikanske private investorer.
Samtidig vokser tokeniserte aksjer raskt i antall produkter, men rapporten fant at 59 % av aksjetokenene gir syntetisk priseksponering snarere enn reelt eierskap av de underliggende aksjene.
Disse funnene reiser et direkte spørsmål: Leverer ikke tokenisering på likviditet, eller er markedet fortsatt i en tidlig infrastruktur-fase?
BeInCrypto ba fem bransjeledere svare på rapportens funn.
Securitize: Den første fasen handlet aldri om offentlig handel
Tal Elyashiv, medgründer og managing partner i SPiCE Venture Capital og medgründer av Securitize, sa at rapportens funn om tokeniserte aksjer peker på et reelt strukturelt problem.
«Mitt standpunkt til det rapporten viser om tokenisering av aksjer/eierskap er at denne tokeniseringen bør starte ved kilden. Tokenisering som ikke inkluderer fullt eierskap er problematisk i beste fall, og helt feil etter min mening. Det er nettopp dette Securitize gjør.»
Elyashiv argumenterte også for at lav overføringsaktivitet ikke nødvendigvis betyr fiasko. Mange tidlige tokeniserte produkter var laget for institusjonell utstedelse, regelverksetterlevelse og oppgjør, fremfor offentlig sekundærhandel.
«Mange av de første aktivaene som ble tokenisert, var fond (VC-fond, private fond). Tokenisering i disse tilfellene ble ikke gjort for å legge til rette for offentlig handel, men for å oppgradere infrastruktur for institusjonell utstedelse, regelverksetterlevelse og oppgjør. BUIDL ble for eksempel laget for institusjonelle TradFi- og DeFi-bruksområder (og det er dette det brukes til)»
Dette synet stemmer overens med et av rapportens sentrale skillelinjer. Noen aktiva er Distribuert og kan bevege seg på offentlig blokkjede. Andre er Representert, og bruker blokkjede hovedsakelig som digitalt bevis på en posisjon utenfor blokkjeden.
For Elyashiv måtte denne første fasen bevise sin motstandsdyktighet før tokeniserte aktiva kunne bevege seg mot bredere distribusjon.
«Den forrige fasen måtte lykkes og vise motstandsdyktighet, samt regulatorisk klarhet, før vi kan gå videre til offentlig handelsfase. Men nå går vi inn i denne fasen.»
Raiku: Aktivitet avhenger av forutsigbar gjennomføring
Robin Nordnes, CEO og grunnlegger av Raiku, sa at data om inaktivitet peker på et dypere infrastrukturproblem.
Rapporten fant at over halvparten av markedsverdien til tokeniserte aktiva ikke viste ukentlig overføringsaktivitet. Nordnes mener dette ikke først og fremst handler om aktivakvalitet eller regler. Han sier institusjoner trenger forutsigbar gjennomføring før de aktivt kan forvalte kapital på kjeden.
«Funnene om inaktivitet overrasker meg ikke, og jeg mener ikke det først og fremst handler om regelverk eller kvaliteten på aktivaene,» sier Nordnes. «Det vi konsekvent hører fra institusjonelle allokerere, er at de ikke vil forvalte kapital aktivt på kjeden før de kan svare trygt på to spørsmål: Vil transaksjonen min bli gjennomført, og når … For passiv holding er det akseptabelt. For aktiv handel, sikkerhetsstillelse eller intradag rebalansering er det ikke det.»
Dette blir enda viktigere om tokeniserte aktiva brukes til aktiv handel, sikkerhetsstillelse eller daglig fondsdrift. I slike tilfeller kan usikkerhet om oppgjørstidspunkt påvirke spreads, likviditetsbuffer og porteføljebeslutninger.
«Transaksjonsgebyret er faktisk den minste delen av problemet», forklarer Nordnes. «Den største kostnaden ved usikker utførelse er alt rundt det: de bredere spreadene du må operere med hvis du ikke kan garantere timing, likviditetsbuffere du må holde fordi du kanskje ikke får gjort handelen når du trenger det, posisjoner du rett og slett ikke tar fordi usikkerheten gjør handelen umulig å modellere.»
D3: Svakhetene viser hvor veksten kan komme fra
Rapporten fant at bare én av tolv aktivaklasser har nådd et produksjonsklart nivå: amerikansk statsgjeld.
Fred Hsu, medgrunnlegger og CEO i D3, sa at dette funnet ikke bare bør tolkes som en svakhet. Han mener det viser hvor tokenisering har størst potensial til å skape verdi.
«Bare statsobligasjoner har nådd produksjonsnivå så langt, og nesten alle andre klasser er fortsatt konsentrerte eller eksperimentelle. Det ser ut som en svakhet, men det er egentlig et kart over hvor verdien finnes. Klassene som aldri modnet er de fragmenterte, illikvide markedene som tradisjonell finans aldri prissatte godt, fordi det kostet for mye å spore eierskap og flytte verdi. Aktivaet eksisterte alltid, men det som manglet var en måte å nå det på. Infrastrukturen som endelig når disse markedene avgjør hvor neste vekstfase kommer fra,» sier Hsu til BeInCrypto.
Statsobligasjoner er lettere å tokenisere fordi aktivaklassen er likvid, kjent, og enklere for institusjoner å vurdere. Mer komplekse aktiva, inkludert privat kreditt, råvarer, eiendom og tokeniserte aksjer, møter fortsatt juridiske, operasjonelle og distribusjonsmessige barrierer.
TransFi: Stablecoins viser hvor tokenisering allerede fungerer
Raj Kamal, grunnlegger og CEO i TransFi, sa at rapportens funn bør vurderes sammen med stablecoins, som ikke er inkludert i rapportens kjerneanslag på $ 60 milliarder i RWA-markedet.
Kamal mener stablecoins fortsatt er det klareste eksemplet på at tokenisering løser reelle problemer i stor skala.
«Etter min mening er den reelle RWA-tokeniseringen som løser problemer i den virkelige verden stablecoins. Her skjer tokenisering av et reelt aktiva – den amerikanske dollaren. Gjennom USDC og USDT gjør milliarder av dollar i stablecoins pengeoverføringer, B2B-strømmer, lønnsutbetalinger og betalinger til frilansere, netthandelsbetalinger, selskapskasse og valutatransaksjoner, samt mange andre betalinger raskere, enklere, mer forutsigbare og billigere.»
Det argumentet visker ikke ut likviditetsgapet i tokeniserte verdipapirer og fond. Men det viser at tokenisering kan fungere når produktet løser et tydelig arbeidsflytproblem.
Kamal sier at neste bølge med adopsjon kan komme fra betalingsløsninger og bedriftsbruk, der stablecoins allerede har sterk etterspørsel.
«Og bevisene kommer fra et stadig økende antall store tradisjonelle institusjoner som ønsker å utstede stablecoins, som Western Union, PayPal, banker og andre. Realiteten er at vi så vidt har begynt å skrape i overflaten av de tradisjonelle betalingsstrømmene på flere billioner dollar, som trolig vil gå over til stablecoins. Vi bør feire denne tydelige game changeren for globale betalinger som bevis på at RWA faktisk fungerer,» sier Kamal.
Brickken: Markedet bygger fortsatt tilgangslaget
Edwin Mata, CEO i Brickken, sier at rapportens tall gjenspeiler et marked som fortsatt er tidlig i institusjonell adopsjon.
Han sier at den første fasen av tokenisering har handlet om tillit, regulatorisk klarhet og etterlevelse. Neste fase avhenger av hvorvidt tokeniserte aktiva blir lettere å få tilgang til og bruke.
«Disse tallene gir mening og gjenspeiler markedets nåværende status. Tokenisering er fortsatt tidlig i institusjonell adopsjon, og det er slik det skulle være. Den første fasen har alltid handlet om tillit: å bevise at teknologien fungerer, oppfylle regulatoriske krav og få på plass infrastrukturer som møter krav til etterlevelse. Dette grunnarbeidet er ikke bortkastet tid, men snarere fundamentet alt annet skal bygges på.»
Mata sammenlignet veien videre med stablecoins. Etter hans mening vil tokeniserte aktiva vokse når de løser praktiske forretningsproblemer, ikke bare fordi de eksisterer på blokkjeden.
Han sier vinnerne blir de plattformene som gjør tokeniserte aktiva søkbare, interoperable og brukbare i reelle arbeidsflyter.
«Tokeniserte markeder går mot samme retning, etter hvert som regulering blir tydeligere (Clarity Act eller MiCA i Europa er gode eksempler) og infrastrukturen modnes, vil vinnerne være de som bygger tilgangslaget: søkbarhet, interoperabilitetslag, infrastrukturen som gjør et tokenisert aktiva fra en statisk post til noe bedrifter og institusjoner faktisk kan stole på og bygge videre på.»
Konklusjon: Tokenisering har verdi, men ikke dybde ennå
Rapporten viser ikke at tokenisering er dødt. Den viser at markedet fortsatt er tidlig i sin struktur.
Aktivaene eksisterer. Store institusjoner er involvert. Statsobligasjoner har nådd produksjonsklart nivå. Men mye av markedet er fortsatt konsentrert, begrenset eller inaktivt på blokkjeden.
Dette gjør neste fase tydelig. Tokenisering kan ikke øke i omfang bare ved å utstede flere aktiva. Det trengs bedre oppgjør, etterlevelse, distribusjon, utførelse og tilgang.
Den første fasen beviste at reell verdi kan representeres på blokkjeden. Den neste fasen vil avgjøre om disse aktivaene kan bli aktive finansielle markeder.
