Det amerikanske finansdepartementet solgte euro, ikke dollar, for å støtte den japanske yenen forrige uke. Den europeiske sentralbanken fikk først vite om handelen etter at den var avsluttet.
Christine Lagarde og Scott Bessent diskuterte først dette et døgn senere. Da hadde allerede New York Federal Reserve gjennomført salget for det amerikanske finansdepartementet.
Derfor valgte Washington euro fremfor dollar
Historisk sett har vestlige sentralbanker konsultert hverandre gjensidig siden andre verdenskrig. De har vanligvis planlagt valutainngrep sammen på forhånd.
Denne gangen brøt Washington dette mønsteret. I stedet varslet de ECB først etter at handelen var gjennomført.
Valget av euro var bevisst, ikke tilfeldig. Om de hadde solgt dollar, kunne det blitt tolket som et tilbaketog fra Bessents sterke dollarkurs-politikk. Dermed benyttet Finansdepartementet euro-reservene i stedet.
Noen analytikere mener yen carry trade-regelen ikke lenger gjelder, noe som skaper ekstra press for å forsvare valutaen på andre måter. Bessent har senere kommentert inngrepet direkte i sin egen forklaring om yen-inngrepet.
Samtidig har økonomer koblet avgjørelsen til bekymring for at Japan kan komme til å selge amerikanske statsobligasjoner som et mottiltak.
Europa reagerer på å bli holdt utenfor
Ledende ECB-tjenestemenn kaller hendelsen et brudd på flere tiår med koordinering. Én som står prosessen nær, beskriver situasjonen som uten sidestykke.
En talsperson fra det amerikanske finansdepartementet forsvarte avgjørelsen.
“Avgjørelser om bruk av Exchange Stabilization Fund tas av det amerikanske finansdepartementet, basert på vurderinger fra Finansdepartementet og Federal Reserve om markedslikviditet, verdivurderinger og andre relevante forhold.”
En høytstående tjenesteperson fra Trump-administrasjonen avviste imidlertid kritikken. Vedkommende sier Washington respekterer konfidensialiteten i dialogen med utenlandske partnere, og påpekte at ECB har håndtert saken annerledes.
Markedsreaksjoner og veien videre
Inngrepet styrket yenen fra rundt ¥164 til omtrent ¥158 mot dollaren. Japanske aksjer tålte sjokket med kun moderate tap.
Tradere priser nå inn en sjanse på 44 % for at Bank of Japan setter opp renten i september. BoJ-guvernør Kazuo Ueda har pekt på økt inflasjonsrisiko som en grunn til å være forsiktig.
Hendelsen etterlater europeiske beslutningstakere i usikkerhet om det var et engangstilfelle. Den kan også antyde hvordan en Trump-administrasjon fremover vil forsvare valutaen sammen med allierte.
