Robot-hunder med ansiktene til Elon Musk, Jeff Bezos, Mark Zuckerberg og andre kjente personer vandrer rundt inne i et kunstgalleri i Berlin, overvåker besøkende, genererer AI-bilder og skriver dem ut fra bakdelen.
Installasjonen, kalt “Regular Animals”, er det nyeste verket fra digital kunstner Beeple, med virkelig navn Mike Winkelmann. Den vises nå på Neue Nationalgalerie i Berlin frem til 10. mai 2026.
Utstillingen samler robotikk, kunstig intelligens, kjendis-kultur og NFT-er i én bevisst merkelig pakke. Det ser latterlig ut i starten. Men så begynner det å føles litt ubehagelig.
Robot-hunder med milliardær-ansikter
Installasjonen har en gruppe autonome robothunder utstyrt med hyper-realistiske silikonhoder. Ansiktene inkluderer Elon Musk, Jeff Bezos, Mark Zuckerberg, Andy Warhol, Pablo Picasso og Beeple selv.
Rapporter fra utstillingen viste også en robothund med ansiktet til Kim Jong Un. Resultatet ser ut som en marerittversjon av en teknologikonferanse blandet med en museumsinstallasjon.
Hundene beveger seg rundt inne i et avgrenset område i galleriet. De sitter ikke bare der som skulpturer. De går, skanner rommet og samhandler med området rundt seg.
De overvåker besøkende, så lager de AI-kunst
Hver robothund har kamera som fanger bilder av besøkende og galleriet. Systemet bruker så AI for å tolke det den ser gjennom stilen eller personligheten som er knyttet til hver person.
For eksempel kan Picasso-hunden gjøre rommet om til noe nærmere kubisme. Warhol-versjonen baserer seg på pop-art bilder.
Så kommer delen som gjorde verket viralt. Hundene skriver ut de AI-genererte bildene fra bakdelen.
Besøkende kan ta med seg utskriftene hjem gratis. Så, enkelt sagt: robothunder går rundt på et museum i Berlin og “bæsjer” ut AI-kunst.
Beeple gjør AI-kultur til en merkelig vits
Verket er morsomt, men det er ikke tilfeldig. Beeple bruker det absurde bildet av robothunder med kjendisansikter for å påpeke noe om makt i den digitale tidsalder.
Verket stiller et enkelt spørsmål: hvem former kulturen i dag?
I fortiden var det kunstnere, aviser, museer og myndigheter som spilte den rollen. I dag er det algoritmer, teknologiplattformer, milliardærer, AI-systemer og oppmerksomhetssykluser på nett som gjør mye av jobben.
NFT-vinklingen er fortsatt der
Det finnes også et blokkjede-lag i installasjonen. Besøkende kan visstnok hente gratis NFT-er knyttet til prosjektet via QR-koder.
Det passer med Beeples historie. Han ble et av de mest kjente navnene innen digital kunst da hans NFT-verk “Everydays: The First 5000 Days” ble solgt for mer enn $ 69 millioner i 2021.
Siden den gang har Beeple blitt et symbol på NFT-boomen, digital kunstkultur og det ubehagelige overlappet mellom teknologi, penger og hype på nettet.
Med “Regular Animals” ser det ut til at han gjør narr av den verdenen – med utgangspunkt i seg selv.
Fra Miami til Berlin
Prosjektet dukket først opp på Art Basel Miami Beach 2025 før det kom til Berlin for Gallery Weekend Berlin 2026.
Utstillingen i Berlin er også spesiell fordi det markerer Beeples første institusjonelle utstilling i Tyskland. Det gir verket en mer seriøs ramme enn kun et nettbasert stunt.
Likevel er det tydelig at installasjonen også ønsker å bli delt på nettet. Robothunder med milliardærhoder som skriver ut AI-kunst fra bakdelen er nærmest laget for sosiale medier.
Hvorfor det føles ubehagelig
Det urovekkende er ikke bare de rare ansiktene. Det er måten verket gjør besøkende om til råmateriale på.
Folk går inn i galleriet, hundene studerer dem, AI prosesserer dem, og maskinen spytter ut et bilde. Denne prosessen speiler hvordan digitale plattformer allerede fungerer.
Vi poster, klikker, scroller og ser. Plattformene samler signalene, prosesserer dem og gir oss noe tilbake.
Beeple har bare gjort denne loopen fysisk. Og satt et kjent ansikt på den.
“Regular Animals” dukker opp i en tid hvor AI-kunst allerede reiser spørsmål om opphavsrett, samtykke, copyright og originalitet.
Installasjonen tar disse spørsmålene med inn i et enda mer ubehagelig rom. Den viser AI-kunst som noe morsomt, grotesk og automatisert.
Den synliggjør også maktstrukturen. Maskinene er ikke ansiktsløse. De har ansiktene til mennesker og kulturikoner knyttet til penger, plattformer, kunst og innflytelse.
Så ja, AI-kunst begynner å bli ubehagelig.
I Berlin har den nå fire bein, et milliardær-ansikt, et kamera og en innebygd skriver.
