USAs føderale gjeld har passert $ 40 billioner. Regjeringen har fortsatt et underskudd nær 6 % av BNP. Langsiktige lånekostnader forblir høye. Likevel handles Bitcoin nær $ 80 000, omtrent 37 % under fjorårets rekordnotering.
Dette skaper et vanskelig spørsmål for et av Bitcoins eldste makronarrativer. Hvis økende gjeld og svakere fiat-penger skal gjøre knappe aktiva mer verdifulle, hvorfor har Bitcoin tilbrakt store deler av 2026 med å falle?
Analytikere hos BloFin mener det handler om at debasement-traden er i endring. Siste rapport viser at handelen har gått inn i en “annen fase”. Investorer følger nå regjeringens forsøk på å styre lånekostnader like nøye som selve pengetrykkingen.
Handelen brøt sammen før den gjorde comeback
Debasement-traden bygger på en enkel idé. Store budsjettunderskudd vil etter hvert presse frem en lettere pengepolitikk, fordi myndighetene ikke kan la lånekostnadene stige i det uendelige.
Investorer søker deretter til knappe aktiva som gull og Bitcoin.
Dette resonnementet ble svekket tidlig i 2026. Bitcoin falt under $ 62 000, samtidig som gull og sølv også stupte fra sine topper.
BloFin knytter mye av denne utviklingen til nominasjonen av Kevin Warsh som sentralbanksjef. Markedet anså Warsh som mindre tilbøyelig til å bruke en aggressiv balanseutvidelse for å dempe det finanspolitiske trykket.
Handelen avhenger sterkt av forventninger. Investorene så fortsatt enorme underskudd, men veien mot lettere pengepolitikk fremstod som mindre sikker.
Da begynte obligasjonsmarkedet å lage lyd
Bildet endret seg i august. 18. august nådde den amerikanske 30-årige statsobligasjonsrenten sitt høyeste nivå siden 2007.
Dagen etter sa Finansdepartementet at de ville minst doble maksimumsbeløpet for støtteoppkjøp i enkelte 10- til 30-årige obligasjoner, fra $ 2 milliarder til minst $ 4 milliarder per operasjon.
Bitcoin steg omtrent 25 % i august. Gull økte rundt 15 %.
Tidspunktet er faktisk avgjørende. At tilbakekjøpene økes rett etter et hopp i langsiktige renter, antyder at politikerne kan være mindre villige til å akseptere høyere lånekostnader.
Treasury tilbakekjøp er ikke QE
Finansdepartementet kan ikke trykke penger. De må finansiere tilbakekjøp med kontanter, skatteinntekter eller opptak av ny gjeld. Dette gjør mekanismen svært forskjellig fra Federal Reserve sin kvantitative lettelse (QE).
Ved QE skaper Fed reserver og kjøper statsobligasjoner. Treasury-tilbakekjøp endrer for det meste bare sammensetningen av statsgjelden.
Likevel argumenterer BloFin for at markedene bryr seg mer om retningen på politikken enn den umiddelbare likviditetseffekten. Som det heter i forskningen: “Treasury tilbakekjøp er ikke QE.”
Hvis investorer tror at økende langsiktige renter gang på gang vil utløse inngripen, kan de begynne å prise inn en uformell grense for lånekostnadene.
Det er her finansiell undertrykking blir en del av bildet.
Bitcoin har fortsatt et realavkastningsproblem
Dagens data viser hvorfor debasement-traden fortsatt er uferdig.
USAs offentlige gjeld er rundt 101 % av BNP, mens underskuddet for 2026 er beregnet til nær $ 1,9 billioner. M2 har også begynt å vokse igjen.
Samtidig ligger realrenten på 10-årige statsobligasjoner rundt 2,4 %.
Dette er et stort hinder for Bitcoin. Investorer kan fremdeles få en sterk inflasjonsjustert avkastning på statsobligasjoner uten å ta kryptorisiko.
Det forklarer også hvorfor Bitcoins prisutvikling i 2026 fortsatt ligner en tradisjonell kryptosyklus.
Bitcoin toppet omtrent 534 dager etter halveringen i april 2024, nær tiden for toppene i 2017 og 2021. Deretter falt den over halvparten før den steg igjen.
Den gamle fireårssyklusen gjelder fortsatt.
Neste test er om politikken begynner å bøye av
BloFins resonnement blir mye sterkere dersom realrenten begynner å falle mens det finanspolitiske presset består.
Det kan skje hvis langsiktige lånekostnader fortsetter å skape stress og responsen blir enda større. En mer aggressiv variant ville være at Fed til slutt griper inn.
Historien gir et tydelig forvarsel. Fra 1942 til 1951 holdt Fed taket på langsiktige amerikanske statsrenter på 2,5 %, noe som hjalp staten med å finansiere krigsgjeld mens inflasjonen senere presset reelle obligasjonsavkastninger dypt i negativt territorium.
Bitcoin trenger ikke akkurat det samme scenariet for å dra fordel. Det viktigste er at investorer tror myndighetene i økende grad vil beskytte gjeldsmarkedet mot egne lånekostnader.
Akkurat nå er Bitcoin fanget mellom en tradisjonell kryptosyklus som forklarer mye av svakheten så langt i 2026, og et forverret finanspolitisk bakteppe som begynner å løfte sjeldne aktiva igjen.
Devaluering har ikke feilet. Det større spørsmålet er om august markerte tidspunktet da det ble vanskeligere å overse dette.
