AI har redusert månedlig jobbvekst i USA med omtrent 16 000 stillinger det siste året, ifølge ny forskning fra Goldman Sachs-økonomer, noe som har økt arbeidsledigheten med 0,1 prosentpoeng.
Analysen skiller mellom jobber som risikerer å bli erstattet av AI og jobber hvor teknologien styrker menneskelige arbeidstakere. Dette skillet avslører et langt mer ujevnt arbeidsmarked enn hovedtallene antyder.
Jobbene AI erstatter
Studien fra Goldman Sachs-økonomen Elsie Peng kombinerer en erstattningsscore med en IMF-komplementaritetsindeks. Resultatet peker ut roller der AI erstatter ansatte, ikke bare overlapper med dem.
Telefonsentraloperatører, forsikringsoppgjørskonsulenter og inkassoarbeidere har størst risiko for å bli erstattet, skriver Peng. Kundeservicerepresentanter og dataregistreringsmedarbeidere følger tett etter. Disse yrkene har allerede vist nedgang i driftskostnader og stillingsutlysninger hos utsatte selskaper.
Kostnadene fordeles imidlertid ikke jevnt. Forskningen viser at det største trekket i sysselsettingen rammer yngre, mindre erfarne arbeidstakere. De konkurrerer mest direkte med AI-systemer om arbeidsoppgaver som tidligere var vanlige inngangsporter til kontorarbeid. Nyansettelser på begynnernivå innen profesjonelle tjenester har falt kraftig i samme periode.
Hvor AI skaper nye jobber
Men ikke alle utsatte roller krymper. Ser man kun på yrker med stort potensial for hjelp fra AI, anslår Goldman Sachs at AI har skapt rundt 9000 nye jobber hver måned. Det har delvis senket arbeidsledigheten.
Lærere, dommere og byggelederer er øverst på listen over yrker der AI fungerer som støtte. Disse rollene krever fysisk tilstedeværelse, dømmekraft eller sosiale ferdigheter som AI ikke kan reprodusere fullt ut. Studier Peng viser til, peker på at selskaper i slike sektorer har hatt sterkere produktivitetsvekst og flere ledige stillinger.
Peng rammer inn dette mønsteret med Jevons-paradokset, en observasjon fra 1800-tallet om at effektivitetsforbedringer kan øke total etterspørsel. Når AI kutter prisen per produsert enhet, ønsker kjøperne ofte mer. Det trekker dermed flere arbeidere tilbake til utsatte sektorer.
Det totale tallet kan likevel undervurdere AIs rolle i jobbskaping. Nyansettelser knyttet til datasenterbygging og bredere produktivitetsgevinster ved AI-innføring fanges ikke opp i Goldmans nåværende estimat.
Dermed er den reelle nettoeffekten på sysselsetting i USA fortsatt et åpent spørsmål, mens bedriftenes AI-investeringer fortsetter å øke frem mot 2026. Neste månedlige arbeidsmarkedsrapport vil kunne gi ferske tall på om erstatningstrenden tar seg opp.
